Heidi Berg Kjuus og John �dbehr

Politikere, bøker og bibliotek

Det Herrensåret 2010 innleder et fireårig leseløft, og regjeringen har utpekt nettopp 2010 til nasjonalt leseår. I den forbindelse konfronterer biblioteket i Vestby og Vestby Avis bygdas folkevalgte med deres forhold til bøker og biblioteket.

 

 

Ordfører John Ødbehr har til nå ikke vært en av Heidi Berg Kjuus’ ivrigste lånekunder – men den siste torsdag i hver måned kan DU treffe ham på bibliotekene i Vestby og Son.

 

 

 Dysleksi intet hinder for leseglede

Ordfører John Ødbehr snakker åpent om sine lese- og skrivevansker, da han tropper opp på biblioteket for en prat om bøker og bibliotek.

VESTBY: – Jeg for min del hadde dessuten en fantastisk lærer som forklarte både for meg og hele klassen at det med ordblindhet – eller dysleksi – er noe a la det å trenge briller. Vi med dysleksi oppfatter bokstavene annerledes enn folk flest. Ødbehr forklarer at dermed ble det også greit for ham å lese høyt i klasserommet også.

Lystbetont

Han mener det er viktig at de som baler med samme problem finner lesestoff som fenger.

– Bøker med mange bilder og lite tekst kan være fint å starte med. Skal dere på ferie, så la ungene lese om stedet eller stedene dere skal til, råder han. Apropos lystbetont, forteller sjefbibliotekar Heidi Berg Kjuus at hun hørte om en som syntes det var mye lettere å lese ordet “ishockeymål” enn setningen “Siri ser en ål”...

Mye fagstoff

Tross dysleksien, har det blitt mye lesing på ordføreren.

– Å, ja, i og med at jeg har gått mange år på skole og studert har det blitt mye faglitteratur. Jeg har lært en del leseteknikker, og lesing går greit. Det er verre med skriving, og jeg er svært glad for rettetasten. Ikke desto mindre liker Ødbehr å skrive.

Slapper av med krim

Han sier han er svært interessert i historie – for ikke å snakke om kokebøker. – Og da har jeg gjerne flere oppslått samtidig og sammenlikner oppskrifter og slikt. Det gjør jeg med andre bøker også.

– Hva med skjønnlitteratur?

– I ferier liker jeg å slappe av med krim som bøkene til Jo Nesbø og Unni Lindell.

– Mange har dårlig samvittighet for at vi leser for lite.

– Jeg leser så mye dokumenter og ting jeg må holde meg oppdatert på, så det har ikke jeg, konstaterer ordføreren.

Mange bøker, lite lesing

Ødbehr forteller at han vokste opp med mange bøker hjemme.

– Ble du lest for? lurer Kjuus.

– Nei, men vi hørte mye på hørespill og den slags, og så hadde jeg en kamerat der det ble lest mye høyt hjemme. Nå har jeg dessuten oppdaget at det finne mange flotte lydbøker.

Viktig med biblioteket

Da vi møtes til samtalen på biblioteket, er det full ryddesjau. Her skal det reoler på plass for å fronte alle tidsskiftene og magasinene sine bedre.

– Å, jeg visste ikke at dere hadde så mye av den slags, røper Ødbehr som gjerne vil bruke muligheten det gir. Ellers er han ikke den store lånekunden.

– Nei, jeg kjøper for det meste bøkene. Fagbøker ønsker jeg dessuten ha, for dem bruker jeg som oppslagsverk. Han mener likevel at biblioteket er livsviktig.

– Bøker må vi ha. Biblioteket utjevner forskjellene mellom dem som har og ikke har råd til det. Jeg liker for øvrig at biblioteket er blitt en kulturarena.

av: Julianne Berger

julianne.berger@vestbyavis.no

Dysleksi+og+leseglede+%28Side+03%29.pdf klikk her for pdf versjon

 

Tips en venn Skriv ut