Er det krav til utseende på solceller?

I de senere årene har utbygging av solcelleanlegg økt, og solenergi forventes å bli en stadig viktigere energikilde framover. En viktig årsak til dette er at solceller både er et godt miljøtiltak og et godt supplement til strøm fra strømnettet, særlig når strømprisene er høye.

Den økte bruken av solceller har ført til økt forståelse om hvordan slike anlegg påvirker bygningen og omgivelsene. Selv om solcelleanlegg i utgangspunktet kan bygges uten å søke, gjelder fortsatt plan- og bygningsloven §29-2 som skal sørge for at alle tiltak utføres med gode visuelle kvaliteter. Dette betyr at solcelleanlegg ikke bare må vurderes ut fra energiproduksjon, men også hvordan de påvirker bygningen og omgivelsene.

Må du søke?

For mange boliger er solcelleanlegg unntatt søknadsplikt. Du trenger derfor normalt ikke å sende byggesøknad dersom:

• Fasadens karakter ikke endres vesentlig
• Solcelleanlegget installeres i tilknytning til én boenhet eller branncelle
• Solcelleanlegget ikke kommer i konflikt med bestemmelser i kommuneplanen eller reguleringsplanen

Du må sende søknad dersom:

• Fasadens karakter endres vesentlig, som for eksempel ved montering av svarte solcellepaneler på rødt tak.
• Solcelleanlegget skal monteres på verneverdig bebyggelse, eiendommen ligger i et bevaringsområde eller kulturlandskap.

Dersom solcelleanlegget får betydning for brannsikkerheten, som for eksempel når det monteres over flere boenheter, krever tiltaket søknad og tillatelse.

Visuelle kvaliteter

Uavhengig om tiltaket du søker om er søknadspliktig eller ikke, stiller plan- og bygningsloven krav at tiltak skal ha gode visuelle kvaliteter og være tilpasset bygningen og omgivelsene. En god løsning tar hensyn til både funksjon og estetikk. God plassering, utforming og materialbruk kan bidra til at solcelleanlegget fremstår som en naturlig del av bygningen, samtidig som energiproduksjonen ivaretas. Tidligere var solcelleanlegg ofte store, mørke og lett synlige. I dag finnes det et langt større utvalg av produkter, med ulike størrelser, farger og utforminger som gjør det enklere å kunne tilpasse solcelleanlegget til bygget og sine omgivelser på en god måte.

Hvordan oppnå en god løsning?

Hva som er god tilpasning, vil variere fra bygning til bygning. Riksantikvaren har utarbeidet en veileder med noen generelle råd til hva man bør tenke over når man skal velge og montere solcelleanlegg. Målet med tilpasningen er at solcelleanlegget skal harmonere med bygningens arkitektur og omgivelser, slik at det fremstår som en naturlig og helhetlig del av bygget. For å oppnå dette anbefaler Riksantikvaren følgende:

• Tilpass anlegget til bygningens skala. Bruk bygningskomponentene slik som vinduer, dører og taktekking når du velger størrelsen på panelene, slik at anlegget ikke virker dominerende.
• Unngå unødvendige kontraster. Velg paneler som harmonerer med tak- eller fasadefargen. Bakplate og rammer bør ha samme eller tilsvarende farge som panelene for å unngå kontraster som gjør at panelene synes bedre.
• Ta hensyn til bygningens arkitektur og karakter. Gjør en vurdering av hvor store endringer i uttrykk bygningen tåler. En modernistisk høyblokk eller et industrianlegg har andre arkitektoniske kvaliteter enn en sveitservilla, og disse kvalitetene bør være utgangspunkt når man vurderer hvilket anlegg man ønsker å gå for.
• Velg en matt overflate. Anlegget bør gli ubemerket inn i omgivelsene, og en matt overflate på panelene bidrar til at man unngår forstyrrende refleksjoner og gjør anlegget mindre synlig.
• Skap et ryddig uttrykk. God symmetri kan være avgjørende for hvordan anlegget oppleves. Derfor bør panelene plasseres systematisk, for eksempel i en firkantet formasjon hvor alle platene er liggende, for å oppnå et helhetlig og estetisk resultat.

Verneområde og kulturmiljøer

På bygninger med kulturhistorisk verdi stilles det ofte strengere krav til utforming og plassering av solcelleanlegg. I slike områder og på verneverdige og fredede bygninger vil hensynet til kulturmiljøet veie tungt. Her kan det være nødvendig å velge andre løsninger enn på nyere bebyggelse, slik at man ikke risikerer at kulturhistoriske verdier går tapt. Eksempler på slike steder i Vestby er Hølen, Son og Hvitsten.

Samtidig har utviklingen av nye produkter gjort det mulig å tilpasse solcelleanlegg bedre også på eldre bygninger. Integrerte løsninger og paneler med farger som harmonerer med eksisterende taktekking kan i enkelte tilfeller være gode alternativer så lenge det ikke er knyttet kulturhistoriske verdier til selve taktekkingen.

Avslutning

Solceller handler altså ikke bare om å produsere fornybar energi, men også om hvordan tiltaket påvirker bygningen og omgivelsene. Ved å velge løsninger som er godt tilpasset bygningens arkitektur, kan man skape et anlegg som både fungerer godt og ser godt ut.