Ladested

Son er et gammelt ladested og ble benyttet som havn for Chistiania når de indre delene av fjorden var islagt. Storhetstiden til Son som handelssted og skipshavn startet omkring 1550 med eksport av trelast. I 1604 ble Son ladested under Christiania med egne tollrettigheter. Tollinntektene ble store, og i 1670-årene hadde Son dobbelt så høye tollinntekter som Moss. Befolkningstallet økte naturlig nok også i takt med velstanden. Flere av bygningene i sentrum er fra storhetstiden som fulgte, blant annet murbygningen Thornegården fra 1647 og tømmerbygningene Stoltenberggården og Spinnerigården.

Veksten i Son stagnerte etter 1720, da Moss ble kjøpstad. I Moss fikk man fløtet tømmer ned fra et langt større område rundt Vansjø, og kunne derfor tilby noe bedre vilkår. Son klarte seg allikevel rimelig godt, ikke minst på grunn av flere dyktige handelsmenn som flyttet dit og fordi det fortsatt var en betydelig skipstrafikk. En næringsvei som ble viktig i annen halvdel av 1800-tallet og de første årene av 1900-tallet var isproduksjon. Flere tjern i Sonsområdet var opprinnelig kunstige dammer anlagt for isproduksjon. 

Inntil 1. januar 1964 var Son egen kommune, men i forbindelse med de mange kommunesammenslåinger som fant sted i 1964 og 1966 ble ladestedet slått sammen med Vestby herredskommune.

Kunstnerby

I tiden 1900-1920 var Son kjent som kunstnerby. Her bodde både Nils Kjær, Ludvig Karsten, Bernhard Folkestad, Henrik Lund, Rudolph Tygesen, Henrik Sørensen, Pola Gauguin, Oluf Wold-Thorne, Hermann Wildenvey og Ronald Fangen, Halvor Roll - og sist, men ikke minst den eksentriske maleren Karl Dørnberger.

Også i dag bor det mange kjente keramikere, malere og forfattere i Son; Turid Mjelve, Hanne Lunder, Anne Karin Helly-Hansen, Arne «Tassulv» Samuelsen, Erik Thome, Steinar Christensen, Dorothea Volkart Nordahl, Arne Ruste og Dag Larsen.

Fredede bygninger

Det er flere fredede bygninger i Son sentrum:

  • Thornegården fra 1641 på Son torv er en av fjordens eldste og flotteste trebygninger i privat eie. Den er i Hollandstegl og utmurt bindingsverk. Det var eier Johan F. Thorne, som har gitt bygningen sitt nåværende navn.
  • Stoltenberggården i Storgata 26 er fra 1700-tallet. Huset har to etasjer med valmtak. Det har navn etter handelsslekten Stoltenberg; gården kalles også Woldegården, men dette navnet forbeholdes nå nabogården mot nord.
  • Spinderigården i Storgata 25 ble antagelig bygget i 1640-årene som pakkhus for Thornegården. Den fikk sitt nåværende navn etter at Ove Meyer omkring 1760 åpnet et tobakkspinneri der, og drev produksjon av skråtobakk inntil omkring 1840.