​Truer mangfoldet

Visste du at hageplanter som spres i naturen er en av de største truslene vi har mot biologisk mangfold? Hele 44 prosent av arter på Fremmedartslista er arter som har spredd seg til naturen ved forvilling/rømming – derfor kaller vi mange av disse «hagerømlinger». Vanlige planter som ikke er en trussel i hagen, kan være til skade hvis de kommer på avveie. I naturen kan de konkurrere ut sjeldne og truete arter, bringe med seg skadelige sopp og insekter, endre jordsmonnet og overta store arealer. Et eksempel er kanadagullris som i dag dekker store arealer i Oslo og Akershus eller hagelupin som i tillegg til å konkurrere ut andre planter, endrer jordsmonnet.

Regjeringen: Fremmede arter i norsk natur 

Lever på hageavfallsmottak

For å hindre at hageplanter spres i naturen er det viktig at planterester, røtter og frø fra fremmede arter leveres til hageavfallsmottakene i kommunen. Vestby gjenvinningsstasjon ligger i Randemfaret 7.

Åpningstider Vestby Gjenvinningsstasjon:
Onsdag og torsdag 15.00 til 19.00

I tillegg er det mulig å levere avfall til Solgård avfallsplass som ligger i Industriveien 81 i Moss.

Åpningstider Solgård Avfallsplass:
Mandag, torsdag, fredag: 07.30 til 15.00
Tirsdag, onsdag: 07.30 til 19.00
Lørdag: 09.00 til 13.00* kun for privatpersoner på lørdag

Det er gratis å levere hageavfall til mottaket. For andre typer avfall må du betale. Derfor er det lurt å ta hageavfall og annet avfall hver for seg hvis du må kjøre flere runder.

Priser for å levere avfall til forbrenning og annet avfall finner du her.

Komposter selv
Hageavfall kan også komposteres i egen hage. Hagerømlinger må ikke legges i kaldkompost. Kompost med god varmgang dreper imidlertid de fleste frø, og prosessen går dessuten mye raskere. 

Tips kommunen din

Kommunen ønsker tips om forekomster av fremmede arter i friområder, vegkanter og restarealer. 

Send oss gjerne en e-post med informasjon om hva du har sett og hvor du har sett det. Legg gjerne med et bilde,  

Bekjempelse brunskogsnegler

Brunskogsnegl
Brunskogsneglen er også en fremmed art, og skaper store problemer blant annet for hageeiere. Brunskogsnegler sprer seg omkring 2-300 meter på egen hånd – altså omtrent innenfor et nabolag. Sneglen har blitt spredt inn i nye nabolag som blindpassasjer når nye planter settes ut i hagene. Brunskogsneglen er veldig følsom for fuktighet og søker mot mørke og fuktige steder. Brunskogsneglen kan videre overleve 2-3 cm ned i bakken ved minus 10-20 grader om vinteren, og er i stand til å overleve selv med tap av 70 % av vannet i kroppen. Når det gjelder utseende kan brunskogsneglen være så godt som svart, og den kan derfor ikke artsbestemmes kun fra fargen. Videre er brunskogsneglen nesten altetende, men foretrekker saftige planter.

Som forebyggende tiltak kan man prøve å unngå innførsel. Mange får brunskogsnegler i hagen for første gang ved at det ligger egg eller små snegler i jorda når man tar nye planter inn i hagen. Derfor er det lurt å sette nye planter i «karantene» en periode før de settes ut i hagen. Det er også viktig å tenke på levesettet til brunskogsneglen. Tenk over hvor den finnes, og sett inn tiltak ved fjerne fuktige skjulesteder etc. Brunskogsneglen starter aktiviteten tidlig om våren. Det er derfor viktig å luke og rydde vekk hageavfall om høsten, og destruere egg. Hageavfallsdeponier er ideelle for brunskogsneglenes formering, og man ser ofte at et slikt hageavfallsdeponi gjør det veldig vanskelig å bli kvitt sneglene i et nabolag, siden det til stadighet kommer nye snegler fra disse deponiene. Ta vare på naturlige fiender – det er fint om du har dam i hagen hvor det lever frosk og padde. Pass på å ha gode overvintringssteder for disse.

NIBIO: Om våren er ALLE brunskogsneglene små  
 

Her har vi samlet noen tips for å bekjempe brunskogsnegl:

  • Salt anbefales ikke – det er ikke bra for hagen, og det er like effektivt å hakke sneglene i to.
  • I en hage må du gjøre det samme som ved luking av ugress. Vær aktiv med å fjern sneglene, og skjulesteder.
  • Det er ikke lurt å ha egne hageavfallsdeponi i velforeninger og lignende
  • Kaldkompost er ynglested for snegler.
  • Varmkompost derimot er bra – dette er den eneste sikre måten å behandle hageavfall, men varmkompostering krever mye oppfølging.
  • Nemaslug er ikke et effektivt middel. Før bruk er man avhengig av flere dager med fuktighet. De største sneglene (over 1 cm) tåler nematodene og dør sjelden av smitte. De minste sneglene er derimot ganske sårbare. Tiltak må settes inn om våren eller høsten.
  • Man kan lage feller for sneglene (med øl og oppklipte snegler) Avskrekkende midler: kaffegrut, tang, sagmugg, hønsegjødsel, aske og kalk. Må fornyes og vedlikeholdes.

Vestby frivilligsentral har gratis utlån av snegleplukkere, så man kan få testet hvordan det fungerer.