Planinitiativ

  • Private detaljreguleringer skal utarbeides av en fagkyndig forslagstiller (arealplanlegger, arkitekt, ingeniør e.l. med nødvendig fagkompetanse og erfaring). Forslag til «Forskrift om frivillig sentral godkjenning av planforetak» har vært på høring og vil trolig bli godkjent i nær framtid. Inntil videre vil kommunen bruke dette forslaget som en veileder ved sin vurdering om forslagstiller er fagkyndig.
  • Oppstartmøte i plansaker er obligatorisk og hjemlet i plan- og bygningslovens § 12-8.  Dersom forslagstiller/tiltakshaver ønsker uformelle samtaler med kommunen før et oppstartmøte er det bare å kontakte planavdelingen.

Ved anmodning om oppstartmøte skal forslagstiller sende inn et planinitiativ med slikt innhold:

  1. Formålet med planen.
  2. Planområdet og om planarbeidet vil få virkninger utenfor planområdet.
  3. Planlagt bebyggelse, anlegg og andre tiltak.
  4. Utbyggingsvolum og byggehøyder.
  5. Funksjonell og miljømessig kvalitet.
  6. Tiltakets virkning på, og tilpasning til, landskap og omgivelser.
  7. Forholdet til kommuneplan, eventuelle gjeldende reguleringsplaner og retningslinjer, og pågående planarbeid.
  8. Vesentlige interesser som berøres av planinitiativet.
  9. Hvordan samfunnssikkerhet skal ivaretas, blant annet gjennom å forebygge risiko og sårbarhet.
  10. Hvilke berørte offentlige organer og andre interesserte som skal varsles om planoppstart.
  11. Prosesser for samarbeid og medvirkning fra berørte fagmyndigheter, grunneiere, festere, naboer og andre berørte.
  12. Vurderingen av om planen er omfattet av forskrift om konsekvensutredninger, og hvordan kravene i tilfelle vil kunne bli ivaretatt. En beskrivelse i henhold til forskriftens § 9 skal foreligge (om tiltaket, miljøverdier som blir berørt, utslipp, bruk av naturressurser m.m.).
  13. For planforslag innenfor områderegulering for Vestby sentrum skal det også beskrives hva prosjektet tilfører sentrum (byliv, møteplasser, offentlige fellesareal osv.), ønsket boligfordeling og hvordan parkeringskravet ønskes løst (frikjøp eller individuell parkering).
  14. Kontaktopplysninger inklusiv organisasjonsnummer/fødselsnummer for tiltakshaver.
  15. Kontaktopplysninger inklusiv organisasjonsnummer for forslagsstiller.
  16. En vurdering av fagkyndighet til forslagstiller ut fra utdanningsretning, utdanningsnivå, relevant praksis, kunnskap om plan- og bygningsloven og kunnskap om framstilling av digitale planer etter nasjonal produktspesifikasjon, på de personene som skal utarbeide planforslaget.
  17. En bekreftelse på at kommunens veileder for «Private reguleringsplaner» og evt. «Private reguleringsplaner innenfor områderegulering for Vestby sentrum» er gjennomgått. Eventuelle spørsmål til veilederne tas opp på oppstartsmøtet.
  • Kommunen vil diskutere planinitiativet internt og evt. eksternt med berørte fagorgan.
  • Dersom administrasjonen finner at et privat planinitiativ ikke bør føre fram, kan administrasjonen beslutte at det videre arbeidet med planen skal stoppes. Om nødvendig kan planinitiativet legges fram for plan- og miljøutvalget. Dette kan skje både før og etter oppstartmøtet. En beslutning om å stoppe planleggingen kan ikke påklages, men forslagstiller kan kreve beslutningen forelagt plan- og miljøutvalget (administrasjonens beslutning) eller kommunestyret (plan- og miljøutvalgets beslutning) for endelig avgjørelse.
  • Kommunen vil sende ut et forslag til møtetidspunkt for oppstartmøte og et utkast til et møtereferat.
  • Dersom det er uenighet på vesentlige punkter i oppstartmøtet, kan forslagstiller kreve spørsmålet forelagt plan- og miljøutvalget til vurdering.
  • Dersom kommunen eller forslagstiller ønsker det, kan planinitiativ og referat fra oppstartmøte legges fram for plan- og miljøutvalget for å få et politisk innspill tidlig i planprosessen.
  • Forslagstiller kan ikke varsle planoppstart før kommunen har gitt skriftlig beskjed. Dette skjer normalt ved utsendelse av referat fra oppstartmøtet.

Krav til planprogram

For alle planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram. Planprogram kan unnlates for nærmere bestemte reguleringsplaner når disse er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering og hvor virkningen er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan.

Mal for planprogram PDF document ODT document

Krav til planbeskrivelse

Planbeskrivelsen skal utformes som ett dokument med vedlegg. Uten vedlegg bør planbeskrivelsen normalt begrense seg til maksimum 5 sider. Planbeskrivelsen skal oppdateres etter hvert som det evt. gjøres endringer i planforslaget. Planbeskrivelsen sammen med plankart og planbestemmelser danner selve reguleringsplanen.

For planer som kommer inn under bestemmelsene om konsekvensutredning, skal konsekvensutredningene innarbeides i planbeskrivelsen (kfr. plan- og bygningslovens § 4-2, forskrift om konsekvensutredning).

I malen PDF document ODT document er det tatt med noen stikkord for hva som er viktig å beskrive.

Alle illustrasjoner, trafikkanalyser osv. må vise konsekvenser av reguleringsforslagets maksimale utnyttelse.

Krav til reguleringsbestemmelser

  • Reguleringskartet skal sammen med reguleringsbestemmelsene være entydige. Det skal ikke reguleres mer detaljert enn ønskelig. Det er kun forhold beskrevet i PBL § 12-7 det kan fastsettes bestemmelser om. Forhold som er avklart på selve reguleringskartet eller forhold som er fastsatt i lov, forskrift eller i kommuneplanbestemmelsene, skal ikke gjentas i reguleringsbestemmelsene.
  • Malen PDF document ODT document viser eksempler på bestemmelser og formuleringer. Det må i hver enkelt plan vurderes konkret hva som skal tas med i bestemmelsene. §1 er fellesbestemmelser for flere eller alle formålene. I tillegg skal det være egne paragrafer for hvert formål, hensynssone eller område der det er ønskelig med utfyllende bestemmelser.
  • Det skal normalt ikke henvises til gjeldende lover, forskrifter, kommuneplanbestemmelser e.l. Da vil de gjelde slik de til enhver tid blir oppdatert.
  • Krav til hvem som skal gjennomføre tiltak.
  • Krav om enighet mellom parter.
  • Allmennhetens tilgang til private områder.
  • Krav om byggeplan, situasjonsplan e.l.
  • Bestemmelser om dokumentasjon og saksbehandling av byggesaker.
  • Områder med automatisk fredete kulturminner etter kulturminnelovens §4 samt en sikringssone etter kulturminnelovens §6 avmerkes som hensynssone. I reguleringsbestemmelsene vises det til kulturminnelovens §3 om forbud mot inngrep. Det kan settes bestemmelser om at et området med automatisk fredete kulturminner kan utbygges etter at det er gjennomført kulturminneundersøkelser.
  • Det kan settes rekkefølgebestemmelser der dette er ønskelig og rekkefølgen ikke klart framgår av plan- og bygningslovens generelle bestemmelser.  Rekkefølgebestemmelser kan også omfatte forhold utenfor planområdet, men det må være en klar sammenheng med den aktuelle tiltaket.
  • Det kan fastsettes at et areal skal være offentlig eller skal være felles for flere eiendommer. For private fellesområder må det entydig gå fram av reguleringskart og bestemmelser hvilke eiendommer området skal være felles for.
  • En avkjørselspil vil normalt være en konkret regulering av hvor en adkomst skal bygges. Dersom avkjørselspilen kun er ment som en regulering av hvilke eiendom, til hvilken vei e.l. adkomsten skal bygges må dette framgå av bestemmelsene.

I Vestby kommune ønsker vi:

  • Som hovedregel bør %-BYA benyttes som grad av utnytting utenfor Vestby sentrum. Andre beregningsmåter for grad av utnytting må vurderes konkret.
  • Dersom BRA ønskes brukt for grad av utnytting må det fastsettes hvordan bruksareal helt eller delvis under terreng skal medregnes (se mal).
  • En bestemmelse om at grad av utnytting skal gjelde for den enkelte tomt og ikke for et helt formål (se mal).
  • Minste netto tomteareal for frittliggende småhusbebyggelse bør være 700 m2. For områder hvor det i bestemmelsene settes krav samlet planlegging og utbygging kan minste netto tomteareal settes til 500m2. For spesielt utsatte strøk med eksponering mot sjøen og lignende bør tomtene være større enn 700 m2.
  • Bestemmelsene bør fastsette takform. Dette må vurderes opp mot eksisterende bygningsmiljø og landskap. Dersom det er ønskelig med saltak for småhusbebyggelse bør takvinkel fastsettes til mellom 28o og 45o.
  • Normalt bør ikke settes spesielle begrensninger for høyde og volum for garasjer og uthus ut over det som ellers gjelder for tomtene. Det følger av plan- og bygningslovens krav til utforming og visuelle kvaliteter at garasjer og uthus må tilpasse seg hovedhus med blant annet hensyn til høyde, takform og takvinkel.
  • Formål under hovedformålet Grøntstruktur bør som hovedregel være offentlig og eies av kommunen.  Lekeplasser i forbindelse med grøntstrukturen bør også være offentlig. Gjennom utbyggingsavtaler må det i slike tilfeller avtales at leke-apparater og utstyr med tilhørende ansvar etter Forskrift om sikkerhet ved leke-plassutstyr skal eies av andre enn kommunen. Enkeltstående lekeplasser i boligområder ellers bør være privat fellesområde.
  • Det er normalt ikke nødvendig å ta med bestemmelser om universell utforming da dette i store trekk følger av teknisk forskrift. Hvis prosjektet krever spesielle krav må det tas inn i bestemmelsene.
  • Fra 2014 skal NN2000 benyttes som høydegrunnlag. NB: Før 2014 ble NN54 benyttet. Det betyr at det kan være et avvik på opptil 10-20 cm når høyder fra gamle reguleringsplaner skal benyttes, på grunn av landhevingen.

Det kan settes inn illustrasjoner i bestemmelsene. Det må da komme klart fram om det er hele illustrasjonen som er juridisk bindende, eller om det kun er deler av illustrasjonen.

Krav til reguleringskart

Innhold

  1. Kjøreveg med skulder vises med formålet vei. I tillegg skal regulert senterlinje og evt. fotgjengerfelt, fortau, gang- og sykkelvei og kjørefelt reguleres. Grøfter og fysiske trafikkøyer reguleres som annen veggrunn – tekniske anlegg. Oppmerkede trafikkøyer reguleres som regulert kant kjørebane. Senterlinje og formålslinje mot annet areal enn vei skal være geometrisk riktig (ikke korte rette linjestykker i kurver). Veiprofiler skal som hovedregel følge Statens vegvesen sin håndbok N100 – Veg- og gateutforming. Langs kommunale veier skal det normalt reguleres inn en byggegrense på 4,0 meter fra regulert veigrunn.
  2. Privat felles vei skal vises med formålet vei. 
  3. Frisikt i kryss avmerkes med frisiktlinjer og utenfor veigrunn også frisiktsone (hensynssone – RpSikringsSone – merkes H140). På kommunale veier og der felles avkjørsel munner ut i kommunal vei, skal frisikten målt langs senterlinjen i sekundærveien normalt være 10 meter fra senterlinjen på primærveien og antall meter langs primærveiens senterlinje skal normalt tilsvare fartsgrensen (for eksempel 60 km/t = 60 m).  Langs riks- og fylkesveier følges Statens vegvesen sin håndbok N100 – Veg- og gateutforming.
  4. Offentlige veier skal ende i snuplass eller vendehammer.
  5. Grøntstruktur, lekeplasser o.l. som skal være offentlige skal ha offentlig adkomst.  Privat fellesområde kan ikke benyttes som adkomst til slike områder.
  6. Avkjørselspiler skal vise den regulerte plasseringen av avkjørsel.  Dersom avkjørselspilene f. eks. kun viser hvilke eiendommer som skal ha adkomst til en privat felles vei, skal dette framgå av bestemmelsene. Avkjørselspil skal være et symbol, ikke et punkt.  Detaljert tegnet avkjørsel med formålsflater skal kun brukes der det er behov for å regulere en konkret utforming.
  7. Bussholdeplass skal vises som formål kollektivholdeplass. Det skal normalt dimensjoneres for leddbuss. Der trafikkmengden og hastigheten er lav skal det normalt benyttes kantstopp.
  8. Over andre formål kan det fastsettes et areal for midlertidig anleggsområde (RbBestemmelsesOmråde). Skravuren fjernes så snart anleggsperioden er over.
  9. Automatisk fredete kulturminner etter kulturminnelovens § 4 samt en sikringssone etter kulturminnelovens § 6 avmerkes (hensynssone – Båndlegging etter lov om kulturminner – merkes H730). Når kulturminne er frigitt og evt. utgravd kan hensynssonen fjernes fra reguleringskartet. Dersom et kulturminne skal bevares for ettertiden og ligger for seg selv eller at det ikke tillates noen form for inngrep, bør dette område i tillegg få formålet Vern av kulturminner og kulturmiljø. Dette formålet kan være større enn kulturminnelovens §§ 4 og 6 krever dersom kommunen mener det er riktig. Dersom kulturminne for eksempel kan inngå som en del av en privat hage med forsiktig skjøtsel bør området i dette eksempelet få formålet boligbebyggelse.

Koding

  1. Det skal prosjekteres på nylig utleverte basiskart og plandata fra Vestby kommune.  Basiskart og plandata blir jevnlig oppdatert etter nye bygg, kartforretninger, mindre planendringer m.m. Bestilling av digitale kartdata kan gjøres ved å sende e-post med opplysninger om områdeavgrensning, hvilke digitale data som er ønskelig, hvilket format dataene skal være på og hvor dataene skal sendes.
  2. Plandata skal leveres i henhold til sist vedtatte SOSI-standard for plan og Nasjonal produktspesifikasjon for reguleringsforslag.
  3. Innsendt filtype skal være sosi (.sos). Alternativt kan quadribase benyttes.
  4. Plankartet skal også leveres som en pdf-fil i målestokkriktig format (1:500 – 1:2000).
  5. Datasettene skal leveres i koordinatsystem EUREF89 UTM SONE 32.
  6. Filene skal leveres med tegnsett ISO 08859-10.
  7. Ved flere vertikalnivå skal det lages egne filer for hvert vertikalnivå.
  8. Dato skal angis på alle objekt.  Det skal snappes mot eiendomsgrenser fra DEK, plangrenser fra gjeldende reguleringsplaner og lignende der linjer skal følge slike grenser. Det skal ikke være kvalitet på planobjekter.
  9. Hvilke egenskaper som skal ligge på det enkelte objekt framkommer av SOSI-standarden.  Kommunenummeret for Vestby kommune er 3019.  Plannavn og Planidentifikasjon framkommer i referat fra oppstartmøte
  10. Reguleringsplanen skal ha to atskilte grenser, en med objekttype RpGrense som danner yttergrense for planen og en med objekttype RpFormålGrense som danner yttergrense og som i tillegg danner innvendige avgrensninger mellom formålsflatene.
  11. Doble linjer med lik objekttype skal ikke forekomme.
  12. Unødvendige punkt (både på kurver og frittstående) skal ikke forekomme.
  13. Buer skal splittes i begge ender. I tillegg blir det laget et senterpunkt som beskriver radiusen. Buer skal ikke splittes i korte vektorer.
  14. Ingen objekter skal ligge utenfor plangrensen.
  15. Dersom det er regulert tomtegrenser skal det dannes topologi (SOSI-nivå 3), men ikke flater. Normalt bør det ikke reguleres inn tomtegrenser.
  16. Det skal være riktig geometri for alle linjer og buer, også mot linjer og buer i naboplaner.

Presentasjon

  1. Områder skal normalt tekstes med feltnavn med en eller to bokstaver + løpenummer:
Boliger                                                   B
Sentrumsformål S
Fritidsbebyggelse  F
Forretninger  FO
Kontor  K
Næring N
Industri I
Tjenesteyting T
Renovasjonsområde R
Uteoppholdsareal UT
Veg V
Gang- og sykkelvei GS
Turvei   TV
Parkering P
Infrastrukturområde IN
Bussholdeplass BUS
Landbruks-, natur- og friluftsområde LNF
Grøntstruktur G
Energianlegg E
Landbruk L
Naturvern N
Naturområder NA
Friluftsformål FR
Bruk og vern av sjø og vassdrag VA
Lekeplass LEK

Det skal legges inn eierform på alle flater, men Vestby kommune benytter ikke ordningen med å sette en o_ eller f_ foran feltnavn.

Kjørevei og gang- og sykkelvei tekstes med f.eks. V1 og GS2. Annet veiareal o.l. tekstes kun når det nødvendig for å forstå bestemmelsene.

Hensynssoner skal tekstes med bokstaven H + Kode for hensynssonetype + evt. løpenummer. Eks: H7301 – Hensynssone båndlagt etter kulturminneloven.

Annen teksting på plankartet skal begrenses i størst mulig grad.

Tekst må ikke komme i konflikt med basiskart, annen tekst og lignende.

  1. Kurveradier skal ikke vises på plankartet.
  2. Total veibredde, bredde kjørevei, avstand til byggegrense og lignende målsettes på plankartet dersom det ikke kommer i konflikt med basiskart, annen tekst og lignende.
  3. Eksempler på bruk av arealet som ikke skal være bindende skal ikke vises på selve plankartet. Eksempler på bebyggelse, tomtegrenser og lignende kan evt. vises på en egen illustrasjonsplan.
  4. På papirkart og pdf-kart skal tegnforklaring være med.
  5. Kart- og planforskriften, nasjonal produktspesifikasjon m.m. finnes på Kommunal- og moderniseringsdepartementets Plankartside.
  6. Basiskartet er ikke gjenstand for vedtak og skal benyttes ved plotting av fysiske plankart og ved utarbeidelse av kart i pdf-format.  Basiskartet skal vises i grått og skal ikke ha flatefyll.
  7. Følgende fagdatabaser skal benyttes: 
3019_ADRESSE_T1   Adresse-tekst
3019_BANE Jernbane
3019_BYGG Bygninger
3019_BYGNANLEGG Byggetekniske anlegg
3019_EIENDOM Eiendommer
3019_EIENDOM_T1 Tekst gnr/bnr
3019_LEDNINGELTELE  Høyspentledninger og stolper
3019_LEDNINGVA Kummer (fra flyfoto)
3019_NATURINFO Hekker og trær
3019_T1000 Tekst til målestokk 1:1000
3019_TERRENGFORM Høydekurver 1 meter
3019_TILTAK   Tiltaksbase
3019_VANN Vann, elv, kyst
3019_VEG Veisituasjon, stier og traktorveier
Kulturminner Automatisk fredete kulturminner

           

Krav til planleveranse

Dersom forslagstiller ønsker å sende over kart og materiell for diskusjon med kommunen før den formelle oversendelsen, må oversendelsen merkes tydelig for dette formålet.

I den formelle planleveransen skal planforslaget være som beskrevet i kommunens og departementets veiledningsmateriale og bestå av:

  • Digitale plandata i SOSI-format
  • SOSI-kontroll feilrapport
  • Reguleringskart som pdf-fil
  • Reguleringsbestemmelser som pdf-fil
  • Reguleringsbestemmelser som tekstfil
  • Planbeskrivelse med vedlegg som pdf-fil m/vedlegg
  • Planbeskrivelse som tekstfil m/vedlegg
  • Kopi av forhåndsuttalelser
  • Excel-fil av registrerte naturtyper
  • En oversikt over planområdets størrelse og det bruksareal som planen gir mulighet for, for gebyrberegning. Detaljer om utregning finnes i kommunens gebyrregulativ.

Kommunen gjør oppmerksom på at dersom forslagstiller sender inn endringer av planforslaget etter at den formelle oversendelsen er oversendt, vil det påløpe et tilleggsgebyr på 25 % og kommunens tidsfrist for behandling av planforslaget vil starte på nytt. Tilleggsgebyret betales ikke dersom endringen er fremmet for å imøtekomme merknader eller klager.

Dersom det sendes inn nye eller endrede dokumenter som skal være en del av den formelle planleveransen, etter den formelle innsendelsen, skal det medfølge en komplett liste over alle plandokumentene. Denne listen skal vise hvilke dokumenter, med dato, som planleveransen nå inneholder.

3D modeller

Bør leveres i slike formater:

  • .DAE (Colalda)
  • .3ds

Alternativt i formatene:

  • .skp
  • Wrl
  • Rvt (bim)

Modellene bør etableres i EUREF89 slik at vi kan plassere den riktig inn i vårt system. Alternativt må det leveres et referansepunkt som modellen kan plasseres ut i fra. Modeller som bare forholder seg til lokale koordinatsystemer får vi ikke plassert inn helt riktig.

Medvirkning

Hjemmelshavere, festere og naboer, slik de er registrert i matrikkelen, skal varsles og høres gjennom planprosessen. Ved henvendelse, vil servicekontoret på rådhuset utarbeide en liste over disse. Disse må selv varsle leietagere og andre rettighetshavere.

Berørte offentlige organer skal varsles og høres gjennom planprosessen. I tillegg må det gjøres en vurdering om det er andre organisasjoner skal varsles og høres. Eksempler på dette er velforeninger, idrettslag, frivillige organisasjoner, etc.

En oppdatert liste over dette finnes i oversikten lag og foreninger.

Forslagstiller skal også sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Forslagstiller må redegjøre for hvordan dette skal gjennomføres.

Aktuelle høringsorgan PDF document ODT document

Gebyr

Reguleringsplan

Det betales gebyr etter planområdets størrelse etter følgende satser:

0 til og med 3.000 m²                                                           59.400

over 3.001 til og med 6.000 m²                                          80.500

over 6.001 til og med 10.000 m²                                        98.600

over 10.001 til og med 20.000 m²                                    144.100

tillegg for hver påbegynt 10.000 m² over 20.000 m²       13.800

Det skal i tillegg betales gebyr for det bruksareal (BRA) som planen gir mulighet for både ved nybygging og for bruksendring av eksisterende bygg. Bruksareal under terreng skal medregnes.

0 til og med 1.000 m²                                                             38.100
1.001 til og med 3.000 m²                                                      65.700
3.001 til og med 5.000 m²                                                    109.200
5.001 til og med 10.000 m²                                                  140.900
10.001 til og med 20.000 m²                                                163.200
20.001 til og med 30.000 m²                                                184.400
30.001 til og med 40.000 m²                                                206.700
40.001 til og med 50.000 m²                                                228.900
50.001 til og med 70.000 m²                                                239.500
Over 70.000 m²                                                                    250.100

For behandling av endret planforslag betales et tilleggsgebyr på 25 % av satsene i første og andre ledd. Tilleggsgebyr betales ikke dersom endringen er fremmet for å imøtekomme merknader eller klager.

Det skal ikke beregnes gebyr for areal hvor bygg og anlegg ikke tillates oppført innenfor landbruks- natur- og friluftsområder og bruk og vern av sjø og vassdrag, samt områder på golfbaner uten bebyggelse. Det skal heller ikke beregnes gebyr for areal med Hensynssone – Bevaring kulturmiljø, for areal til offentlige formål som ikke kreves utbygget sammen med resten av reguleringsplanen og for areal til grøntstruktur som offentlig formål.

For behandling av flere alternative planforslag betales et tilleggsgebyr på 25 % av satsene i første og andre ledd for hvert ekstra planforslag.

Ved endring eller utvidelser av planer skal det ikke beregnes gebyr for områder kommunen ønsker å ta med i reguleringsplanen i tillegg til forslagsstillers ønsker/behov. Hensikten er å få oppdaterte planer med et naturlig geografisk omfang.

Mindre planarbeid

For søknad om mindre endring, uten endring av kart, som etter maksimum ett forhåndsmøte leveres komplett med bearbeidede merknader fra berørte, betales gebyr på kr. 12.700.

Dersom den mindre endringen er mer komplisert slik at det er behov for flere møter eller at forslaget endres fra forslagstiller i prosessen, betales et gebyr på kr. 33.900,-.

Dersom kart må endres betales et tillegg på kr. 6.400,-.

Dersom kommunen må høre berørte betales et tillegg på kr. 6.400,-.

Konsekvensutredning

For planer som skal behandles etter forskrift om konsekvensutredning betales et tillegg som tilsvarer 50 % av beregnet gebyr etter 2-1.

Planinitiativ

For behandling av planinitiativ, eventuelt avholdelse av oppstartsmøte og eventuelt forhåndsforeleggelse for plan- og miljøutvalget betales gebyr på kroner 25.000,-

 Utbyggingsavtale

Gebyr for kommunens arbeid med utarbeidelse av utbyggingsavtale, kr. 20.000,-

 Les hele gebyrregulativet for 2020 her.

Diverse veiledning

Begrep

Forslagstiller – Fagpersonen som er ansvarlig for, utarbeider og sender inn privat forslag til reguleringsplan (arkitekt, ingeniør e. l. med nødvendig fagkompetanse).

Tiltakshaver – Ansvarlig for prosjektet, kontaktperson for evt. utbyggingsavtale, mottaker for krav om gebyr)

Boligreserve og forventet utbyggingstakt PDF document ODT document

Fylkesmannens forventningsbrev 

Slik innleder fylkesmannen sitt forventningsbrev:

Vi viser til Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene for 2019, datert 15.3.2019. Fylkesmannen i Oslo og Viken vil, som varslet der, utdype hva kommunene bør prioritere å følge opp i sin arealplanlegging. Forventningsbrevene er ment å utfylle hverandre. Fylkesmannen har allerede signalisert at klima, samordnet areal- og transportplanlegging, massehåndtering, boligsosialt arbeid og jordvern vil være høyt prioritert.

Forventningsbrevet har slike avsnitt:
Bærekraftig arealutvikling
Folkehelse og boligsosiale hensyn
Samfunnssikkerhet
Klimatilpassing og naturbaserte løsninger
Snøhåndtering
Jordvern og økt matproduksjon
Strandsone, vassdrag og vannkvalitet
Fjellområder
Naturmangfold og sammenhengende blågrønne strukturer
Masseforvaltning
Digitalisering og effektivisering
Samordning og interesseavveining
Fylkesmannens rolle

Les hele forventningsbrevet med vedlegg og eventuelle oppdateringer her

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Hvert fjerde år vedtar regjeringen forventninger til areal- og samfunnsplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner de neste årene. De nasjonale forventningene skal følges opp i fylkeskommunenes og kommunenes arbeid med planstrategier og planer, og legges til grunn for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland sammenfatter forventningene slik:

Regjeringen vil formidle den nasjonale prioriterte politikken på en tydelig måte, slik at planleggingen i fylkeskommuner og kommuner kan skje effektivt og til beste for innbyggerne i hele landet. Samtidig styrker regjeringen det lokale selvstyret i planleggingen. Det betyr at fylkeskommunene og kommunene får økt ansvar for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser. Regjeringen ønsker at regional og lokal samfunns- og arealplanlegging skal være basert på åpen dialog mellom alle parter, der også staten deltar. Et viktig skritt på veien er de nasjonale forventningene.

Regjeringen legger vekt på at vi står overfor fire store utfordringer:

  • Å skape et bærekraftig velferdssamfunn
  • Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning
  • Å skape et sosialt bærekraftig samfunn
  • Å skape et trygt samfunn for alle

De regionale og lokale myndighetene har sentrale oppgaver med å håndtere disse utfordringene. Det gjelder alle kommuner, uavhengig av størrelse og kompetanse. Planlegging er et v deres viktigste verktøy.

Regjeringen har bestemt at FNs 17 bærekraftmål, som Norge har sluttet seg til, skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer, også i Norge. Det er derfor viktig at bærekraftmålene blir en del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen.

Les hele forventningsbrevet her

Særlig trafikkfarlige veier i Vestby

Skolekontoret har foretatt en konkret vurdering av veier som er særlig trafikkfarlige for skolebarn. Ved regulering av områder som kan medføre økt gang- og sykkeltrafikk langs disse veiene skal dette vurderes i ROS-analysen og det må konkret foreslås tiltak som kan redusere faren.

 

Særlig trafikkfarlig for elever på trinn:

1.-4.

5.-7.

8.-10.

Støttumveien fra etter Navestad mot Tveter, grense Ås kommune.

X

X

X

Kroerveien fra Haugveien mot Kroer, grense Ås kommune

X

X

X

Garderveien fra avkjøring Vestby skole til krysset Topperveien/Brandstadveien

X

X

X

Topperveien fra krysset Garderveien/Brandstadveien til grense Kroer i Ås kommune

X

X

X

Nummestadveien fra slutt 40-sone til Østfold fylkesgrense, Ringvoll

X

X

X

Brandstadveien fra krysset Garderveien/Topperveien til og med Jordebo (den gamle hundeskolen)

X

V

X

Brandstadveien fra Jordebo til Brandstadkrysset

X

X

X

Hvitstenveien fra Vestby kirke til Hvitsten torg

X

X

X

Galbyveien fra Grønnebergkrysset til grense Frogn kommune

X

X

X

Erikstadveien fra Vestby kirke til Berg (til 40-sone)

X

X*

 

Erikstadveien fra Berg (fra 40-sone) til Mørkkrysset

X

X

X

Hauerveien fra Bergkrysset til avkjøring Emmerstad

X

X

X

Strandveien fra avkjøring Emmerstad til Hvitsten torg

X

X

X

Krokstrandveien: fra kryss Erikstadveien til Krokstrand

X

X

X

Kjøvangveien: fra kryss Kolåsveien til Kjøvangen brygge

X

X

V

Kolåsveien: fra kryss Kjøvangveien til Mørkkrysset

X

X

V

Gjølstadveien fra den nederste brua i Hølen til Mørkkrysset

X

X

X

Hobølveien fra Sånerkrysset til Østfold fylkesgrense

X

X

X

Vålerveien fra Såner kirke til Østfold fylkesgrense

X

X

X

Kongeveien fra Sånerkrysset til Hølen

X

 

 

Osloveien fra Tegnebyholtet til Østfold fylkesgrense

X

X

X

*Erikstadveien til Berg (40-sone): Elever på 5.-7. trinn kan ta ordinær buss som stopper i 40-sone.

Private fellesområder

Områder som er regulert til fellesareal skal eies i fellesskap av de eiendommer som er angitt i reguleringsbestemmelsene. Eiendommer kan eies i fellesskap på tre forskjellige måter:

Ved personlig sameie er eierforholdet er knyttet opp til angitte personer eller organisasjoner. Hver andel er fritt omsettelig. Det er ingen knytning mellom en regulert hovedeiendom og et fellesområde eiet på denne måten. Denne formen for sameie skal ikke benyttes for areal regulert som fellesområde.

Ved realsameie er eierforholdet knyttet direkte opp til en annen eiendom og kan derfor ikke omsettes fritt. Selges hovedeiendommen, følger andelen i realsameie automatisk med. Flere forhold kan gjøre denne eierformen komplisert, særlig hvis mange eiendommer er involvert. Blant annet vil pengeheftelser på hovedeiendommen også omfatte fellesområdet. For noen få eiendommer kan realsameie fungere greit, men advokat bør benyttes ved inngåelse.

Det er også mulig å opprette et vel eller veilag som blir stående som hjemmelshaver for fellesområdet. Det må da være pliktig medlemskap for alle som blir berørt.

Dersom eierne blir enige seg imellom om en rett til adkomst, kan det søkes om en mindre endring av reguleringsplanen. Dispensasjon skal kun gis når det er snakk om en midlertidig løsning. En varige løsningen må tinglyses på de berørte eiendommer. I kommunens vurdering av mindre endring, må det også sees på andre forhold som utnyttelse, adkomstpunkt m.m.

Diverse linker

Regjeringens planside

Plan og bygningsloven

Veileder for grad av utnytting