Kanskje har vi registrert at barnet eller ungdommen
  • strever litt med lesing og skriving
  • mistrives på skolen eller i barnehagen
  • sliter med å få venner
  • vegrer seg for å spise
  • gjør seg dårlig forstått
  • har et spesielt usunt kosthold
  • mobber eller plager andre
  • mangler noen ferdigheter som en normalt kan forvente i en gitt alder (f.eks. svømme, sykle, kle seg)
 
Eller kanskje vi ser og opplever signaler fra foreldrene som gjør oss urolige for evnen deres til å være foreldre? Det kan være at de
  • i stor grad lar andre hente og levere i barnehagen
  • ikke overholder avtaler
  • lukter alkohol
  • virker likegyldige til egen fremtoning
  • oppleves som spesielt usikre, irritable eller sårbare


Du er første skritt på vegen mot en løsning
Som du ser, kan signalene som gjør oss urolige være høyst ulike, vage, diffuse og vanskelige å tyde.  Da er det lett å kjenne på egen usikkerhet: Har jeg observert rett? Kan jeg risikere å lage «en sak» ut av en bagatell? Bør jeg dele uroen min med andre? Svaret på det siste spørsmålet er et rungende JA.

Som medmennesker skal vi bry oss og ta tak i denne bekymringen, og de av oss som er kommunalt ansatte plikter dessuten å gjøre det. Vi skal ikke avvente eller sette vår lit til at andre fanger opp de samme signalene som oss. Kanskje er det bare nettopp du som ser barnet/ungdommen!

BliZ handlingsveiledere
BliZ handlingsveilederne inneholder både oppskrift på hvordan vi skal gå fram for å avklare om det er grunnlag for bekymringen vi kjenner og en rekke konkrete verktøy. Fremgangsmåten og de tilhørende verktøy er primært tiltenkt brukt i kommunale tjenester, men også privatpersoner kan ha nytte av dem.

NB! Dersom vi har mistanke om vold eller overgrep, skal vi kontakte barnevernstjenesten direkte!