Målet er å unngå ulykker

Målet er at det ikke skal skje ulykker med personskader i kommunen. Det er gjennom mange år vært registrert svært få alvorlige ulykker på våre kommunale veier. Statistikken viser også at det ofte ikke er involvert kjøretøy i ulykker som skjer på kommunale veier. Ulykker med en eller to sykler og lite skadeomfang har forekommet. Flere av episodene har skjedd nattestid i helgene.

Ulykkesstatistikk i Norge er mangelfull når det gjelder registrering av mindre ulykker uten politi eller ambulanse på stedet.

Unngå uhell og ulykker - meld inn feil og mangler på vei

Vi oppfordrer alle til å melde inn feil og mangler på vei. Feil og mangler kan medføre en økt risiko for trafikantene. Det kan være mørkt gatelys, hull i asfalten, grus på fortauet, hekk som hindrer sikt, farlig utkjøring og lignende.

Tiltaksplan for trafikksikkerhet

Årlig vedtas en tiltaksplan for trafikksikkerhet. Denne planen skal inneholde tiltak for å trygge skoleveier i kommunen. Tiltakene varierer, men består vesentlig av fysiske tiltak som frisikt utbedringer, bedre belysning, slippsoner ved skoler og annet. Større, langsiktige tiltak som planlegging og bygging av nye gang- og sykkelveier har også et stort fokus i Vestby kommune.

Tiltaksplanen vedtas av kommunestyret og danner grunnlag for søknader om tilskudd fra Aksjon skolevei.

Tiltaksplanen for trafikksikkerhet 2020 kan leses her

Meld inn trafikkfarlige steder:

Publikum kan sende inn tips om trafikkfarlige steder hele året. Enkelte innspill blir behandlet med det samme, andre kan inkluderes i neste tiltaksplan. En gang i året, som oftest før sommerferien, inviteres publikum via media og kommunens hjemmeside til å sende inn forslag til trafikksikkerhets tiltak. Alle er velkomne til å sende oss innspill. Vi oppfordrer likevel spesielt FAU ved skoler og barnehager, samt velforeninger om å sende oss innspill.

Aktuelle fysiske tiltak for økt trafikksikkerhet på skolevei

Statens vegvesen er fagetaten i Norge når det gjelder trafikksikkerhet. Vestby kommune benytter håndbøker utarbeidet av Statens vegvesen, lover og forskrifter, samt erfaringer videreformidlet av Trygg Trafikk og Trafikk økonomisk institutt i arbeidet med trafikksikkerhet i Vestby kommune.

  • Fartsgrenser:

Innspill om endrede fartsgrenser prioriteres ikke. Dette anses som et administrativt vedtak. Et slik vedtak medfører ikke søknad om tilskudd. Ved fastsettelse av fartsgrenser følger administrasjonen gjeldende forskrifter og håndbøker utarbeidet av Statens vegvesen. Ønsker om endret fartsgrense på fylkesveier eller private veier oversendes Statens vegvesen.

Vestby kommune må søke Statens vegvesen om innføring av fartsgrense. Laveste offentlige fartsgrense er 30 km/time.

  • Fotgjengerfelt:

Fotgjengerfelt er i første rekke et tiltak for bedre framkommelighet og ikke et ikke tiltak for bedre trafikksikkerhet. I Norge skjer mange av de alvorlige ulykkene der fotgjengere er involvert, nettopp i fotgjengerfeltet. Statens vegvesen anbefaler ofte ikke fotgjengerfelt fordi fotgjengerne får en falsk trygghet. Man ønsker ikke at fotgjengere skal benytte seg av rettigheten til å gå ut i veibanen uten å være aktsom, når erfaringen tilsier at aktsomhet i trafikken er nødvendig. Fotgjengere har lov til å krysse kommunale veier og fylkesveier uavhengig av om det er etablert fotgjengerfelt. Flere steder vil det være tilrettelagt for kryssing av vei uten at det er markert med hvite striper.

Innspill om fotgjengerfelt på fylkesvei vurderes ikke og prioriteres ikke i tiltaksplanen. Innspill oversendes Statens vegvesen for vurdering.

  • Fartsreduserende tiltak:

Det finnes en rekke varianter av fartsreduserende tiltak, både holdningsskapende og fysiske:

  • skilting av lavere fartsgrense i kombinasjon med forskjellige typer fartsdempere og opphøyde gangfelt
  • fartshumper
  • busstopp i kjørebane
  • fartsvisningstavler
  • sideforskyvning
  • oppstramming av kryss
  • innsnevring av kjørebanen (fysisk og visuell)

Under er flere fartsreduserende tiltak nærmere beskrevet:

  • Fartshumper gir ikke lavere gjennomsnittsfart på lengre strekninger. Målinger gjort av Statens vegvesen viser at gjennomsnittsfarten i en del tilfeller går opp. Samtidig blir bilførerens oppmerksomhet rettet mot fartshumpene, og ikke mot omgivelser og mulig farlige situasjoner.

    Fartshumper anses generelt som et uønsket element i veilegeme. Humpene vanskeliggjør og fordyrer drift og vedlikehold av veinettet, spesielt vinterstid. Ofte vil fartshumper medføre økt støy i form av økt akselreaksjon uten at gjennomsnittshastigheten går ned. Fartshumper medfører redusert framkommelighet vinterstid dersom de anlegges i bakker. Helningen bør ikke overstige 1/11.

    Humper anlegges først og fremst i veier hvor myke trafikanter ferdes og fartsnivået er høyt i forhold til fartsgrensen. Etablering av humper på ulykkesbelastede steder for å ivareta trafikksikkerhet for fotgjengere ved kryssing, kan være aktuelt. Spesielt utenfor barnehager og skoler, hvor det ferdes mange barn og i boligveier med fartsgrensesone 30 km/t, men kan også være aktuelt i veier med fartsgrense 40 km/t og 50 km/t.
     
  • Mobile fartshumper tillates ikke. Det er flere momenter for at disse ikke tillates. Først og fremst fordi disse fartshumpene kun kan ligge ute i sommerhalvåret. Alle mobile fartshumper må fjernes før brøytesesongen starter. I tillegg må det borres i asfalten for å feste fartshumpene, hvilket betyr at asfalten forringes vesentlig etter flere års bruk vil.
     
  • Fartsvisningstavler måler hastighet på kjøretøy og viser dette i en skjerm slik at sjåføren ser dette. Er fartsoverskridelsen stor vil det kun vises et tegn for dette. Dette for at det skal ikke være interessant å drive fartsleker. Tavlene lagrer ikke informasjon som kan spores til det enkelte kjøretøy. Hovedhensikten med fartsvisningstavler er bevisstgjøring, noe som kan påvirke bilisten til å velge en lavere fart. Fartsvisningstavler har også innebygget system for registrering av antall kjøretøy og hastighet. Disse data kan benyttes i planlegging- og trafikksikkerhetsarbeid.

 

  • Farlig skolevei:

I noen tilfeller vil skolebarn ha en skolevei som kan defineres som farlig i forhold til trafikkbildet. I enkelte tilfeller vil det bli etablert skoleskyss. Det må søkes skolekontoret i kommunen får å få innvilget skyss til skolen.

  • Kommunalt gatelys:

God og riktig belysning er med på å trygge alle trafikanter. Særlig viktig er dette på skoleveien.

  • Frisikt i kryss:

Vegloven har bestemmelser om frisikt i kryss, både for kjøreveier og for gang- og sykkelveier. Vi har fokus på frisiktutbedringer. Dette gjelder både vegetasjon på kommunal veigrunn og på privat grunn.