Vurdering av verneverdi

Å sette en verneverdi på en bygning eller et anlegg er en beslutning basert på en rekke vurderinger.

Alder
For det første kommer vi ikke utenom alder. Jo eldre bygningene er, dess høyere verdi har den. Middelalderbygninger er svært sjeldne og har dermed høy verneverdi. Bygninger fra 1600-tallet er også relativt sjeldne og verdifulle. Alder alene er derimot ikke et godt nok kriterium for vern dersom bygningen er fra slutten av 1800-tallet.

Autentisitet
Et viktig begrep er autentisitet. Har bygningen bevart sin opprinnelige hovedform og eldre bygningsmateriale, eller er den endret i så mange omganger at den har mistet sitt opprinnelige særpreg? En embetsmannsgård fra 1805, et hus i sveitserstil fra 1890 eller en funkisbolig fra 1930 har alle høy verdi hvis de har beholdt sine opprinnelige uttrykk.

Vi kan også vurdere et seinere stadium i bygningens historie som verneverdig. En husmannsstue fra 1700-tallet kan på 1800-tallet ha blitt påbygd en ny etasje, fått panel og større vinduer. Da vurderes verneverdien i forhold til «en godt bevart fase i bygningens historie» og ikke i forhold til bygningens opprinnelse.

Sjeldenhet
Vi vurderer også verneverdi etter hvor sjeldent eller representativt vi vurderer et kulturminne til å være. Hvis en bygningstype tidligere hadde stor utbredelse, men nå er sjelden, vurderer vi det som viktig å bevare de få som er igjen. Noen hus var unike allerede da de ble bygd og har spesielle arkitektoniske eller kunstneriske kvaliteter. Her kan det for eksempel være snakk om offentlige bygninger som kirker, teatre og rådhus, spesiell villaarkitektur, eller eldre gårdshus med særpreget dekor.

Historie
Dersom bygningen eller anlegget har en betydningsfull kulturhistorie som gjør at det vurderes som verneverdig: En fabrikkbygning forteller om industrihistorien, et våningshus fra 1700-tallet om landbrukshistorie og et kunstnerhjem kan være verdifullt som et minne om en betydningsfull kunstner.

Identitetsverdi
Et nært beslektet kriterium er kulturminnets symbolverdi eller identitetsverdi. Hvilken betydning har det for lokalbefolkning eller andre som bruker stedet? En skole, et samfunnshus eller en kirke har ofte en symbolverdi i lokalsamfunnet.

Miljøverdi
Vi vurderer også miljøverdi – det vil si om kulturminnet inngår i en større helhet eller sammenheng. Hvordan vil et helhetlig bymiljø eller et tradisjonelt gårdslandskap påvirkes dersom noe endres eller fjernes? Vi må alltid huske å løfte blikket, og vurdere enkeltkulturminnene som en del av omgivelsene.

Eier du en fredet bygning?

Eier du en fredet bygning eller anlegg har du fått ansvar for å ta vare på en viktig del av landets verdifulle kulturarv, men du har også krav på råd, veiledning og eventuelt tilskudd fra kulturminneforvaltningen.

Dette må du søke om
Hovedprinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene og detaljene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Etter kulturminneloven er alle arbeider utover vanlig vedlikehold søknadspliktige. Hva som er vanlig vedlikehold kan være vanskelig for eier å avgjøre, men prinsippet er at endringer av alle slag er søknadspliktige. Eksempelvis vil endring av husfarge være søknadspliktig.

Eier du en verneverdig bygning?

Eier du en verneverdig bygning eller anlegg har du fått ansvar for å ta vare på en viktig del av landets verdifulle kulturarv, men du kan også få råd, veiledning og eventuelt tilskudd fra kulturminneforvaltningen. 

Verneverdige bygg

Noen verneverdige bygg er formelt vernet – de er regulert til bevaring gjennom Plan- og bygningsloven. Andre verneverdige bygg er ikke formelt vernet, men kan ha anerkjent verneverdi gjennom SEFRAK-registeret, kommunens kulturminneplan eller annet. Ikke alle verneverdige kulturminner er kartlagt, og bygg og anlegg kan ha stor verneverdi uten å være nevnt i noe register eller kartlegging. 

Dette må du søke om 

Bygg og anlegg som er regulert til bevaring etter Plan- og bygningsloven har bestemmelser for hva du som eier har lov til å gjøre. Hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige og gamle bygningsdelene og detaljene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Alle arbeider utover vanlig vedlikehold søknadspliktige. Hva som er vanlig vedlikehold kan være vanskelig for eier å avgjøre, men prinsippet er at endringer av alle slag er søknadspliktige.  

Mange hus har anerkjent verneverdi uten å være formelt vernet. Ta kontakt med kommunen eller fylkeskommunen om du lurer på om arbeidene du planlegger er søknadspliktige. For SEFRAK-registrerte hus og bygg som er eldre enn 1850 må verneverdien alltid vurderes grundig før det gis bygge- eller rivetillatelse. 

Hva kan kommunen og fylkeskommunen hjelpe deg med?

Eiere av verneverdige bygg og anlegg har ansvar for å vedlikeholde og pleie sine kulturminner. Dette kan de få hjelp til. Kommunen har ansvaret for å følge opp de fleste verneverdige hus, men fylkeskommunen kobles inn i mange saker og kan komme på befaring, gi råd om vedlikehold og informere om saksbehandlingsrutiner. 

Du kan få penger til å reparere 

Eiere av verneverdige bygg og anlegg kan søke fylkeskommunen om tilskudd til istandsetting. Her er de viktigste tilskuddsordningene: 

Rollefordeling til saksbehandlere i kommunen

Rollefordeling i arealplanleggingen

Fylkeskommunen har ansvar for å vurdere og gi uttalelser til tiltak som berører automatisk fredete kulturminner og kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap av regional og nasjonal verdi. Tiltak som berører kulturminner og kulturmiljøer av mer lokal verdi skal vurderes av kommunen.

Bevaring gjennom plan- og bygningsloven

Kulturminneloven er det sterkeste virkemiddelet for vern og skal brukes for kulturminner og kulturmiljøer med nasjonal verdi. De færreste kulturminner er av nasjonal verdi, men mange bør allikevel bevares fordi de er viktige lokalt eller i en regional sammenheng. Disse kulturminnene, kulturmiljøene og landskapene kan sikres vern gjennom bruk av plan- og bygningsloven.

Kommunen har, som planmyndighet etter plan- og bygningsloven, en sentral rolle i forvaltning av kulturarven. Kulturarven er en viktig ressurs i kommunenes arbeid med god og bærekraftig samfunnsutvikling.

Planlegging etter plan- og bygningsloven skal klarlegge arealutnyttelsen i et område, enten det er utbygging eller vern. Det fremgår av lovens formålsparagraf at loven skal «fremme bærekraftig 

utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner». Loven skal altså sikre både bruk og vern av ressurser.

Bruk av hensynssoner for å ivareta kulturminneverdier

Det er viktig at det tas hensyn til kulturminner, kulturmiljøer og landskap i planprosesser. I løpet av planprosessen skal kulturminnet, kulturmiljøet og/eller landskapets verdi veies mot den verdi det planlagte tiltaket har. Dersom planen omfatter verneverdige kulturminner eller kulturmiljøer, bør disse reguleres til bevaring gjennom hensynssoner, jf. pbl §§ 11-8 og 12-6.

Aktuelle hensynssoner

Aktuelle hensynssoner:

  • Hensynssone c) er sone med særlig hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø. Til hensynssone c) bevaring av kulturmiljø kan det gis retningslinjer som begrenser virksomhet, setter vilkår for tiltak og om saksbehandlingsprosedyrer for søknad om tiltak.
  • Hensynssone d) angir områder for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med anvendelse av formålet. Alle områder hvor målet er å verne kulturminner, kulturmiljøer og landskap bør avsettes som hensynssone d) dersom det er planlagt utarbeidet reguleringsplan for området. Sone d) dekker også områder som er fredet eller vernet etter annet lovverk, for eksempel kulturminneloven.
  • Hensynssone e) brukes som virkemiddel for områder som er under omforming og er særlig aktuelt i tettstedsområder. Et eksempel er tidligere industriområder som skal utvikles til boligområder.
  • Hensynssone f) brukes for å vise at eldre reguleringsplan fortsatt skal gjelde.

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø

Kommunen har utarbeidet planer med kulturminner, kulturmiljøer og landskap som tema. En slik plan vil kunne fungere som grunnlag for utarbeiding av arealplaner og bidra til forutsigbarhet i arealplanleggingen.

Medvirkning

Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt. Regional kulturminneforvaltning deltar derfor i kommunens planlegging med veiledning, kulturminnefaglige innspill, vurderinger av og uttalelser til planforslag. Regional kulturminneforvaltning deltar også i regionalt planforum.

Fylkeskommunen har ansvar for å innhente uttalelse fra Riksantikvaren dersom planer berører kulturminner som Riksantikvarens har førstelinjeansvar for. Riksantikvarens uttalelse vil innarbeides i fylkeskommunens svarbrev.

Dersom planforslag truer vesentlig regionale og nasjonale kulturminneinteresser, skal regional kulturminneforvaltning fremme innsigelse til planforslag, eventuelt varsle Riksantikvaren i de tilfeller der nasjonale kulturminneinteresser er truet.

Hølen

Registrering
Registreringer i Hølen er gjort av NIKU i samarbeid med Vestby historielag. SEFRAK-registeringer i de mest sentrale delene av Hølen er gjennomgått og en liste med verdivurdering av hvert enkelt bygg finnes til slutt i dette kapittelet.

Verdivurdering
Utgangspunkt for vurderingen av Hølens sentrale kulturminner er basert på NIKU sin befaring og gjennomgang sammen med representant fra Vestby historielag, Else Færdens vandring med Helge Holter og tidligere vernevurdering i forbindelse med reguleringsplan/bevaringsplan for Hølen.

Området rundt torget og øvre del av Store Strandgate er spesielt verdifullt som byhistoriske sammenhengende kulturmiljøer, samt som verdifulle anlegg/enkeltbygg. I tillegg er krysset mellom Lille og Store Strandgate vurdert som sentralt område der det samlede bygningsmiljøet bidrar til å framheve landskapet og er strukturerende elementer. Utover disse delområdene har en del bygninger kulturhistorisk verdi i kraft av arkitektonisk egenverdi, autentisitet og sin sentrale funksjon i Hølens historie. Bygningene er i ulik grad vedlikeholdt og intakte, men utgjør samlet et kulturmiljø med stor verdi for opplevelsen og lesbarheten av Hølen som tettsted. Tettstedet Hølen har derfor svært høy kulturhistorisk verdi.

Ved etablering av Hølen som bykommune i 1847 ble det markert en grenselinje rundt byen i form av 27 grensemerker hugget i stein. Denne grenselinjen markerer også i dag det sentrale Hølen og er i stor grad fulgt i vurderingen av Hølens mest sentrale verdier som kulturmiljø.

Bevaringsområde i Hølen finner i kommunedelplan for kulturminner nederst på siden.

Hvitsten

Registrering
Registreringer i Hvitsten er gjort av NIKU i samarbeid med representant fra Vestby historielag. SEFRAK-registeringer i de mest sentrale delene av Hvitsten er gjennomgått og en liste med verdivurdering av hvert enkelt bygg.

Verdivurdering
Vurderingen av verneverdier er gjort på bakgrunn av gjeldende reguleringsplan og befaringer etter gjennomgang og løpende dialog med representant fra Historielaget med spesialkunnskap om Hvitsten. Vurderingene av enkelt- stående bygninger er basert på kjennskap om alder, endringer, bruk og andre lokale faktorer. Hvitsten som ladested var et av de første tettstedene langs kysten i Follo. Hvitsten som kulturmiljø har høy verneverdi både regionalt og nasjonalt. Det opprinnelige næringsgrunnlaget med sjøen som transport-og ferdselsveg er selve utgangspunktet for utviklingen av stedet. Fordi den sentrale delen ikke har vært utbygget siden begynnelsen av 1900- tallet, er den arkitektoniske og kulturhistoriske lesbarheten i landskapet unikt ivaretatt.

Hvitsten framstår i dag som et karakteristisk og sjeldent godt bevart eksempel på et eldre helhetlig trehusmiljø ved Oslofjorden.

Tettstedet Hvitsten har derfor svært høy kulturhistorisk verdi.

Bevaringsområde i Hvitsten finner du i kommunedelplan for kulturminner nederst på siden.

Son

Registrering
Registreringer i Son er gjort av NIKU i samarbeid med personer tilknyttet Soon og Omegns vel/Vestby historielag med spesiell kunnskap om Son. Karakteristiske bygningsmiljøer og gatestrekninger er omtalt for å synliggjøre Sons sentrale karaktertrekk. SEFRAK-registeringer i de mest sentrale delene av Son er gjennomgått og en liste med verdivurdering av hvert enkelt bygg finnes på slutten av kapittelet.

Verdivurdering
Eksisterende bevaringsplan for Son (vedtatt 1986 etter forslag fra Fortidsminneforeningen) beskriver i stor grad Sons karakter og identitet slik Son framstår også i dag. Området som i bevaringsplanen ble angitt som bevaringsområde er i stor grad opprettholdt etter gjennomgang og befaring med representant fra Soon og Omegns vel/Vestby historielag med en justering mot havna i nord og mot Alicenborgveien i sør-øst. Sons bebyggelse pr ca. 1900 danner basis for denne avgrensningen.

Bebyggelsen stammer fra ulike epoker fra 1600-tallet og fram til i dag, men bygninger fra siste

halvdel av 1800-tallet dominerer bybildet. Flere stilarter er representert som hollandske handelshus, empire, sveitserhus, jugend og ny-klassisisme. De fleste bygg er dessuten påbygd og utvidet i flere etapper, og flere stilarter kan være representert på samme bygning. En del hus er påbygget og endret i perioden fram til i dag og noen få er revet/brent, men Sons selvgrodde småbypreg er i stor grad bevart og utgjør samlet den sentrale kulturminneverdien i større grad enn enkeltbyggene som utgjør sentrale Son. Denne karakteren vil også i fortsettelsen være den viktigste kulturminneverdien å ivareta. Bebyggelsen som er vurdert verneverdig i bevaringsplanen fra 1986 er hovedsakelig identisk med vurderingen som er gjort i dag.

Tettstedet Son har derfor svært høy kulturhistorisk verdi.

Bevaringsområde i Son finner du i kommunedelplan for kulturminner nederst på siden.

Det sentrale Vestby

Områderegulering av Vestby sentrum
Vestby kommune har 9.12.2016 vedtatt områderegulering for Vestby sentrum. I planen er deler av den eldste bebyggelsen regulert til bevaring, samt annen nyere bebyggelse, som rådhuset og deler av Vestby Mølle.

I dette kapitlet presenteres et utvalg av registreringene som er gjort i det sentrale

Vestby. Hvilke bygninger som vurderes som bevaringsverdige vises i kartet på neste side, og i to tabeller til sist. Bygningene er delt inn etter om de befinner seg innenfor eller utenfor planavgrensningen for områderegulering for Vestby sentrum. Det går fram av tabellene hvilken verneverdi bygningene har fått.

Vurderingene er gjort etter en avveining mellom vern og vekst i sentrum.

Registrering
Registreringene i Vestby er gjort av representant fra Vestby historielag, administrasjonen og NIKU. SEFRAK-registeringer i de mest sentrale delene av Vestby er gjennomgått og en liste med verdivurdering av hvert enkelt bygg finnes på slutten av dette kapittelet. Oversikten inneholder også andre bygninger som ikke er registrert i sefrak tidligere.

Verdivurdering
Som kulturlandskap/kulturmiljø framstår det sentrale Vestby i liten grad som et enhetlig område, men stedet har kulturhistoriske anlegg og

bygninger som kan utgjøre ressurser for en videre utvikling og bidra til å gi området identitet og historisk forankring.
 

Det er hovedsakelig den gjenværende bebyggelsen og landskapet tilknyttet gårdene, ”gamlebyen” ved stasjonen samt en rik arkeologi som utgjør de viktigste kulturhistoriske elementene. Bebyggelsen på og rundt Vestby stasjon med Grøstad gård og Thorvaldsengården er viktig for opplevelsen av Vestby og bør bevares. Festiviteten, rådhuset og gamle Vestby skole er karakteristiske for området.

Bevaringsverdig bebyggelse i det sentrale Vestby finner du i kommunedelplan for kulturminner nederst på siden.